Min liksom hvileløse reise gjennom tilværelsen, helt fra jeg kom til
Italia første gang i 1966, til Moskva, Kiev, Sochi, interrail i Hellas, de greske øyer, el gran fiestas en
Espania og Paris, til Afrika, Zambia, til India og Europa igjen, alle mine
reiser til slektens steder, alt tegnet et liv som mer og mer ga en mening i
humlen. Det er kanskje som farmor ville ha sagt: Hva anna kunne han bli som
blei nedkyssa på den røde plass? Jeg hadde allerede møtt humlen i Bergen by, men endelig begynte jeg
så smått å utforme selveste humlediktet.
Det går sånn (med de latinske variantene av humlens navn, med fellesoppnavnet –
Bombus!)
Jeg er som humlen – Bombus horturum
Min flukt, min slaviskhet / vitner om mitt hjertes enfold
Helt til jeg mister flyhøyden / stuper ned mot avgrunnen
Men … snurrer videre / sum, sum
Jeg er som humlen / Bombus lapidarius
Jeg søker det skjønne, det duftende
Tar stillhetens øredøvende sukk / penetrerer støvbærerne med min
sugesnabel
En vakker tekt som gir frukt / sum, sum
Refrenget: Bombus,
bombus / her vifter menneskene med avisen
De er klare til å slå
Bombus, bombus / hvorfor bryr du deg
ikke?
Hva er ditt mål?
På evig jakt / Jeg tenker ikke, sies det
En fordel, for slik kan jeg fly / Ja, min flukt er umulig
i enhver vitenskapelig forstand /
men jeg flyr allikevel, sum, sum
men jeg flyr allikevel, sum, sum
Med en dronning, ett bol
Visst har jeg et hjerte / en krukke der jeg samler
Noe jeg aldri får / sum, sum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar