KJÆRLIGHET FØR PILLENS TID

Omtrent halvparten av alle ekteskap oppløses. Det er frihetens mulighet å kunne oppløse et ekteskap partene, en eller begge, finner utilfredsstillende. Tallene til tross gifter vi oss med pomp og prakt, like håpefulle, for dette skal ikke hende oss. Vi vet hva vi gjør, men med hvilken presisjon, med hvilken skråsikkerhet kan vi proklamere at dette går bra? Fra å være en allianse som før kunne være planlagt, partene som ble føyet sammen tilhørte kanskje samme miljø, man var til og med i slekt, har hele denne praksis forsvunnet. Victoriatidens kristne moralkodeks som var streng med hensyn til både inngåelse av ekteskapet, samt dens overholdelse av Bibelens tekster om at ekteskapet skulle holdes hellig, har ikke lenger samme effekt. Kjønnskampen ble dessuten innledet samtidig som P-pillen og fri abort ga kvinnene en helt ny mulighet til å styre sine liv. Den som har lest mine tekster ser uten problem at kvinne versus mann er en av mitt livs røde tråder.

Helt fra jeg oppdaget forplantningens mysterium, antagelig mens jeg sto med hendene i lommene i en eller annen skolegård, har det samme mysterium blitt avdekket, avfotografert, pinlig nøyaktig vet man alle faser fra zygotet til embryo, men uten at en med vettet i behold helt ut kan fatte hvilken forskjell, hvilken indre forvandling (og nå snakker jeg helst om det vi har mellom øra) vi som mennesker har gjennomgått. Ja, hvilken betydning har all denne viten (som vi forutsetter forteller sannheten), og ikke minst de nye hjelpemidler hatt? Vi snakker ikke om lekke kondomer, men om P-pillen.

Jeg måtte tilbake til onkel Nuffes oppdagelser, secale cornutum som hadde en fødselsdrivende og dermed et pre abortpotensiale, for å finne starten til denne prosessen. På et eller annet nivå i den menneskestyrte vitenskapen, som overtok hegemoniet, etter en beinhard kamp (som kan synes så meningsløs og bare ondskapsfull) ble heksestadiet og dens tid med svært sjansebetonete eksperimenter der også strikkepinner hører til, endelig utbedret, fra å være en skjult hekseprosess til å bli et lovlig anvendt apotekprodukt, riktignok foreskrevet av en fastlege. Jeg tror ikke menneskene i vår tid helt enkelt har vært i stand til å ta innover seg hvilken enorm betydning denne forskjellen utgjør.

For en historiker er det uansett et så kraftig skille i «før og etter» at man kan snakke om et helt sett av erfaringer som har forsvunnet. Vi tar våre muligheter for gitt, selvsagt, slik er vi skapt, mens historikeren leter etter det som forsvant, han eller hun ser etter spor av den tapte tid, og jeg finner selvsagt mange spor i egen slektshistorie. Jeg vandret sammen med en av strikkepinneoperatørene i Moskvas gater, nemlig min grandtante Jenny. Selvsagt var marerittene hennes helt uforglemmelige, og de fikk på en måte sin forklaring da jeg fikk vite at hun hadde praktisert metoden, både på seg selv og på andre medsøstre. Vi kan knapt forstå hvordan de holdt det ut, og min intuitive forståelse av grandtante Jennys etterveer, de tilbakevendende mareritt, har fjernheten i seg.

Man husker kanskje all mulig sympati, og bestyrtelse man følte da våre innvandrere enten ble gift med en fetter, eller kanskje sendt bort til hjemlandet for å inntre et planlagt ekteskap. Vi står ikke lenger unna vår egen tid med selvsamme ordninger, enn en to, tre slektsledd. Min storfamilie Moe som praktiserte fetter og kusine ekteskap, hele 8 registrerte, benyttet seg av metoden for å styrke samholdet. Kanskje styrket de også enkelte gener med denne praksisen, som kjent er det ikke anbefalt; det er til og med forbudt ved norsk lov. Ekteskapene i familien Moe var allikevel kjent som særdeles lykkelige.

Forlovelsen var i perioden vi også beskriver som Victoriatiden, en institusjon man hegnet om med stort alvor. Tiden utviklet en streng seksualmoral, nettopp for å unngå de «uhell» man så, i alle klasser, produksjonen av «de uekte» barna. Moralen var ikke bare the British Empires lederfigur dronning Victorias, men selvsagt, i aller høyeste grad var den ledet av Kirken. Men så er det vi ser mot århundreskiftet at moralen mister grepet. Det er som om en flodbølge er blitt sluppet løs. Så har ikke minst klassereisene begynt, eventyrets muligheter har åpnet opp de naturlige sperrer, og fortvilte prester kunne ikke annet enn å notere den flom av «uekte» barn som fødes. Barneasylene vokser. Man falt til og med i de tanker at man burde sterilisere, for denne teknikken hadde man tidlig hånd om, aller helst de grupper av mennesker man anså som uønsket. Fascismen var lenge i ermet til en fremvoksende vitenskapelig bevegelse, med tiltak og eksperimenter vi i dag rister på hodet til.

Stor var bestyrtelsen da den engelske regenten 1936 fant den berømmelige "Mrs Simpson" som var skilt to ganger, giftet seg borgerlig og sa fra seg sin rolle. En ny tid var begynt. Skilsmissenes tid. De brutte forlovelsers tid. For mange endte det i en lang periode med at de forble ugift, som så mange andre på tampen av et århundre, både kvinner og menn. De hadde ikke midler til å inngå ekteskap, det ble ikke noe ut av det vi i dag tar for gitt, men det er en konsekvens som alltid tilhører tider med dårlig økonomi. Pillen gir oss uansett Friheten, tanken at vi i hvert fall skal ha et seksualliv, om det ikke blir til noe med kjærligheten. Ja, for underveis i denne fremstillingen aner vi vel at det handler også om den. El amor. Denne skjøre størrelsen som alltid innebærer at vi må kaste noen prinsipper, der prinsippene kanskje hører hjemme ... Og satse!