BEVEGELIGHETENS HISTORIE

Du vet aldri hvor du havner; i hvert fall er det sånn for noen av oss. Vi er kanskje som det sies rotløse. Om mennesket skulle ha evnen til å slå røtter da, så er dette et slags konservativt postulat, som hegner om arverett og andre kulturelle markeringer. Jeg trodde jeg skulle møtes av alt dette da jeg kom til Hadeland. En historie der man rett og slett ikke ble tatt på alvor om man ikke kunne redegjøre for sin slekt tre generasjoner bakover. Jeg var urolig for at uroligheten i livet mitt skulle virke diskvalifiserende.

Kanskje arvet jeg bestefars rotløshet? Farfar ble bestefar da han levde lengst av mine besteforeldre, og det var ingen tvil om at han hadde vært nødt til å bære stempelet «uekte barn». Da jeg turet fram med en slektsforskerinteresse i 10 års alderen, kom dette for en dag, og jeg husker jeg reagerte voldsomt på ordet «uekte», og kirkens befatning med farfars skjebne. Langsomt gikk det opp for meg at historien om farfar inneholdt en uunngåelig Amerika-historie. Men det var som å lete etter nål i høystakk: Hvem var denne faren til farfar? Hvorfor fikk farfar navnet Reimer? (grev) Arenfeldt? Berg?

Farfar var kranfører, men han hadde hatt en periode som sjåfør i de berømmelige 30-årene da han eide en T-ford, og jobbet med byggelaget til familien Isaksen, hans svigerfamilie. Han ble harselert med: «Hvitsnipp» ble han kalt. De var kommunister. Men farfar hadde sin egen vei å gå, og som han gikk. Han lærte seg Esperanto. Og navnet (dette mystiske navnet; Reimer i spansk form blir Reymar, altså Rey=konge og mar= hav, Havets konge), hedret han med å bygge skutemodeller (jeg arvet hans versjon av «Endeavour», kaptein Scotts berømmelige skip). Jeg har ofte tenkt på hva farfar kunne tenke så lenge han satt i kranførersetet og så utover Oslofjorden. Hvor mange ganger hadde han sett et Amerikaskip gå ut fra havnen? Hva var det med disse foreldrene som kalte ham Havets konge?

Til slutt knekte vi gåten. Jeg er så heldig å kunne dele slektsforskerinteressen med onkel Sverre, og en dag jublet han i telefonen og sa at Dette tror du kanskje ikke? Man kan trygt si at Skjæbnens merkelige spill var på gang. Mine foreldre bestemte seg for å legge Oslo bak seg, flyttet til sørlandet – og Søgne: Samme sted som far til bestefar var født! De hadde teoretisk sett hatt hele sørlandet å ta av …

Slektsforskningen har fortalt meg det: Alle mine slektsgrener beskriver Bevegelighetens historie. Morfars slekt kommer langt tilbake fra Hallingdal, flyttet til Skrukklia pr. Hadeland, senere til Toten, og endelig Vålerenga. Farmors slekt kommer langt tilbake fra Savolax i Finland, videre til Värmland, senere til Nes i Hedmark, før de flyttet til Nordstrand i Oslo. Mormors slekt var tilsynelatende bofast langs Oslofjorden, men mannfolka seilte og en av dem hadde med seg en dansk frue. Farfars slekt dro fra Søgne til Minnesota; Creedence County, ved elva Clearwater, og hans far kalte seg Al Berg. «Just call me Al». Creedence Clearwater Revival! «Proud Mary»!

Best av alt: Blant Hadelands befolkning er jeg slettes ikke aleine om en slektsreise som har endt opp her. Her har det vært finneinnvandring, bergverksinnvandring, glassverksinnvandring, rallareinnvandring som all håndverksinnvandring. «Home is wherever you lay your hat».