DRA TIL SÆTERS!

Dra til sæters folkens! Dra dit og bli feit. Dra dit budeiene roper Komme da kyra! Dra dit ingen veier fins. All vår hang til kjas og mas fordunster som doggen hver morgenkvist. Vi veit det jo så inderlig vel at det er på en sæter lykken fins, der jura er modne, gresset saftig og grauten klar om det skulle komme en fremmedkar forbi.

Til sæters! burde det stått i pannen på noen og enhver, til vår blomstereng, trærnes sus og horisonters stilltiende aksept, der du slår lens bak hushjørnet, mens du skiter kjenner du hvordan vinden leker med ditt rompehår. Du trenger ikke annet enn bekkens rislende musikk, fuglenes Mozart-triller, øksens kløving av en sliten trerugg, for at du skal kjenne deg hel igjen. Du trenger ikke mer enn å kunne sette kniven i bordet, enn å høre ungenes latter der de bygger sin egen seter i skogtykningen, der du kjenner budeias duft av kjønn og svette som gjør deg like rolig som Dagros: Åh! Lysk meg i luggen, klø meg på ryggen!

Og inne på heia er det et lite tjenn der du kan lauge deg, strekke deg så lang du er i all din nakenhet, se på skyene hvordan de kan ligne en gammel ulk av en gubbe som sender røyksignaler ut av snadda si, puff, puff, gjenspeilet i tjennet, til lyden av fluesnurr og et bææææh bak en busk.


Dra til sæters du! burde vært ditt eneste råd til Byråkraten som ikke kjenner deg, eller du aldri Byråkraten, men i og med at du erkjenner hans eller hennes menneskelighet, røres du av tanken: Ja, dra dit og bli feit. Du kunne også legge til ønsket for kona di når hun gir deg en lang lekse med alle dine synder fra tidenes morgen og arilds tid. Men sæteren er nedlagt! påpeker hun.

Er ikke det helt utrolig? Selv om alle veit det innerst inne, selv om vi alle en gang i våre tidligere liv har vært til sæters for å bli feite, selv om alle i alle deler av verden har hatt en sæter, så har vi lagt dem ned. Sæteren var ikke lønnsom!

Neivel. Men dra til sæters folkens! Dess før desto bedre. På Hadeland står det en rekke sætre klare, i hvert fall på kartet. Morstadsætra, Olumsætra, Nysæter, Sæterberget, Håkenstadsætra, Løykensætra, Lunnersætra, Lauvlisætra, Skålsætra, Pålsætra og det er bare begynnelsen … Norge gror igjen, og noen må begynne å vanke der! Bare ta med hammer, sag, spade og andre kulturremedier.