ASTROLOGISK 70-TALL

Et VG uten astrologi i 2012. På 70-tallet hadde vi ikke bare ensrettingen med en kanal - NRK, i selskapslivet hadde vi den berikende muligheten astrologien ga oss. Som alle hadde sett akkurat det programmet, kunne alle si noe om astrologi. Inngangsbilletten like enkel som å skru på TV-apparatet. De 12 tegna er det egentlig ikke noen sak å få oversikt over.  Så var man i gang: Krepsen som barn. Løvens store ego. Skorpionens mystiske tilbøyeligheter. Værens overmot. Årsaker til at skytten nærmest må rive opp døren om den ikke er samarbeidsvillig.  Tvillingenes skravleglede. Tyrens matglede. Fiskenes åndelighet. Jomfruens ensomhet. Vannmannens overmot. Steinbukkens stahet.

Soltegnenes betydninger, sammensetninger, barndom, oppvekst, muligheter, fallgruver sett i sammenheng med dine foreldres påvirkning, men ikke bare det: Ascendantens lumske påvirkning, et maskepi som skjer bakenfor soltegnet ditt. Den astrologiske reisen gjennom husene. Hele konstellasjonen av stjerner og planeter i ditt eksakte fødselsøyeblikk. Selv verden er født og foretar sin reise gjennom solsystemet, der hippioperaen "Hair" fortalte at verden, eller jordkloden gikk mot Vannmannens tid. God dag! kunne jeg si, som var oppvokst med to vannmannsforeldre, og som hadde en vannmannsøster.

Den astrologiske selskapsleken hadde alltid noen opponenter. Skeptikerne hadde glade dager (du vet disse som ikke tror på noe som helst). Hva er det med dette fødselsøyeblikket? spurte de med brede smil. Hvorfor skal stjerner og planeter påvirke deg så ekstra sterkt når du uttrykker ditt første skrik? Hva med unnfangelsen? Ja, hvorfor ikke unnfangelsen? Skal liksom morkaken beskytte deg så godt? Hva med stjernekonstellasjonene, vil du påstå at de har stått stille siden astrologien ble utviklet? samtidig som de liksom ante at det store Universet ikke kunne være konstant. Men hva om universet i jordens umiddelbare nærhet ikke var konstant? kunne jeg spørre som er skeptisk til skeptikere.

Ditt menneskelige utviklingsnivå er først ferdig utviklet ved fødselsøyeblikket, visste jeg, for som alle moderne menn hadde jeg orientert meg om Fødselens under. Fødselen setter i gang en frapperende spiralbevegelse. Akkurat som om fødselsøyeblikket ikke er det viktigste! kunne man uttrykke litt opphisset (og da var jo skeptikeren svært fornøyd). Det fantes teorier om det primale skriket. Det fantes teorier om de perinatale faser, og jeg forsket i alt dette med stor interesse. Min mor og jeg hadde hatt en tøff fødsel som varte i over et døgn. Jeg ble hjulpet ut med tang, og var både blå og hadde et stort hode. Min far var på nippet til å besvime da han så meg første gang! Siden vil et menneske med en lignende fødsel alltid slite med et syn på verden som om den var en kulisse (kroppen «husker»). Man ville alltid slite med å trenge igjennom. Der har du meg! tenkte jeg.

I tillegg skal jeg innrømme at jeg hadde hatt det tøft nok under de tre fødslene jeg hadde vært med på. Møtet med disse livskreftene hadde fått meg overbevist om at om livets omstendigheter kan vi kanskje bare så vidt ane hva innebærer. Mennesket er umælende som barn, og om det har levd et tidligere liv, vel så er det ikke i stand til å uttrykke dette på noensomhelst måte. Skeptikerne kunne le, mens månen øvet sin daglige påvirkning på jordens leveforhold. Hvordan skal vi som består av så mye vann fornekte månens krefter?

Den som imponerte meg mest i denne selskapsleken var mamma. Hun behersket snart astrologiens 12 tegn så perfekt at hun gjennom de signaler folk ga, kunne gjette deres stjernetegn. Hun hadde selvsagt lest «bibelen» Linda Goodmans «Stjernetegn» fra perm til perm, men kunsten krever en observasjon og deduksjon Sherlock Holmes verdig. Hun tok stadig vekk store sjanser der hun til slutt spurte helt åpent, si meg er du en skorpion? der hun hadde begynt med det feige spørsmålet, når har du bursdag? Da hun hadde tippet riktig nok ganger sto hun fram.

70-tallets forhold til TV er slutt, og astrologien som en sikker vinner for å tø opp et heller treigt selskap, et blekt minne. VG har avsluttet et langt forhold til astrologien, uten å si et eneste ord om det! Ingen redegjørelse på lederplass, ingen beklagelse, ingenting. Men kan vi være sikre på at det astrologisk alternativ har forsvunnet for godt? Det måtte i såfall være fordi vi var blinde for det faktum at astrologien har levd med popularitetsblaff så lenge menneskene har eksistert?

Når du er ute en mørk, mørk natt langt borte fra byens lys nemlig; vil du ikke helt uunngåelig og kanskje helt plutselig, oppdage stjernehimmelen over deg, og undres? Du har neppe savnet det overflatiske VG-horoskopet, og de smått harselerende morsomhetene du kunne skape med å lese høyt for alle rundt lunsjbordet dagens astrologiske utfordringer (med gode råd). Men i mellomtiden, og faktisk har du jo aldri helt kvittet deg med følelsen av at Skjæbnen lurer, eller at Tilfeldighetene styrer. Kanskje har alt sammen en mening? vil du spørre. Så begynner vi å nærme oss, og astrologen, ja han vet du, eller hun som har tjent penger, han eller hun som ble trukket til det kongelige hoff gjennom tidene, eller han eller hun som har rådet politikere på mobil ganske nylig, astrologen som nå sitter på et kontor kanskje med ukjent adresse, kommer fram i lyset - igjen.