EN SANN SVIR

Mennesker har til alle tider tatt seg en fest. Et party: Ingen tvil om det. Midt i ungdommen var også drømmen om å bli invitert til et Party ganske så betydningsfull, du trodde alt ville bli bra om du kom på Party, for det var frihetens eliksir, en smak av fandens oldemor, der evig lykke og vennskapets fortryllende bånd syntes mer oppnåelig. Om et kvinnelig bekjentskap kunne bli partyets endelig resultat, se det var ingen ulempe, men langt i fra noen hovedsak. I hvert fall ikke på overflaten. Vi lo av dem som gjorde det til en hovedsak.

Nå var fortidens familieselskaper noe helt utrolig skurr, som du til og med kunne oppleve å bli trukket inn i, mot din egen vilje! (især når et party skulle foregå samtidig!) Så langt i fra dine drømmer om det perfekte ultimate Party der alle er, der den rette Partymusikken spilles, som alle bare digger. Du drømmer om at alle er Partyhappy, bare på Party, ikke andre steder, men tilstede med full oppmerksomhet, bare opptatt av det samme, mer Party, og du har vært på et Party en gang som ligna drømmen, ja gud; husker du det partyet?

Nei, ikke sikkert det, for djevelen var med; fordreide husken på alle Partydeltagerne, og det finnes faktum ikke ett eneste Party som huskes likt. Men sånne eventuelle nedturer prellet av som vann på gåsa.

Du hadde blitt så opptatt av Party at du kunne holdt et langt foredrag om Nydelser (ordet som du uttalte med den gamle danske d’), og veien til en fremtid der alt skulle være en rekke av Nydelser, der alt var varmt, bløtt, søtt, ertende, lekende. Adjektiver du hentet ut av løse luften, og der du ikke kunne komme hurtig nok videre til neste Nydelse. Du hadde absolutt null forståelse for at livets oppturer og nedturer er nøye sammenflettet. Det lokket kanskje et helt ekstremt Party der ute, der du kom til Nydelsenes endeløse strand.
 
Du flettet tobakk til dette Nyderiet; dampet så det var en lyst; røyk sto ut av øre, nese, hals som om du var en drage gjenoppstått fra den fjerne middelalder. Du nød øl, vin, rom, whisky, konjakk, ja alt som ledet deg vekk fra den lidelsesfulle hverdag (som du ante nærmet seg) til halsbrann, oppgulp og kuppelhode. Du nød å treffe jenter på party, men sjelden, eller aldri likte hun det du likte – eller omvendt. Du kunne til og med tilbe en jente du traff, men tilbedelsens årsak, nemlig jentas former, den skatt hun gjemmer mellom sine lår, var ditt endelig Mål, ja dit du ville, som en blind. Ja, du også, selv med alle dine intensjoner.

Du våknet så mange helger med dragepust, halsbrann, oppgulp og kuppelhode, nærmest som en blind, og spurte: Er det hit jeg vil? Når alt kommer til alt, som det jo dessverre gjør.

Nå levde mine besteforeldre riktig lenge, og jeg var så glad i dem at jeg kom alltid tilbake til familieselskapsvarianten. Jeg oppdaget også det at hvis jeg la noe i det, kunne det være et Party godt som noen. Jeg var heller aldri redd for å be kamerater om å stikke innom Vallefaret. Kom! sa jeg, og de kom. Det er en gave foreldre kan gi.

Det kan godt hende det fins partys omkring i dag også, men de opptrer sånn cirka hvert skuddår, av mange årsaker vil jeg tro. Mitt favorittparty har jeg egentlig med himmelen til tak, sammen med fugler, innsekter, troll og mus. En forhistorisk øgle eller to, midt i skauen eller ved et vann. Ikke like sikkert at jeg husker så mye dagen etter, ja, men at det svir, det skal det, for ellers har det vel ikke vært party? 

Jeg overdriver når det gjelder husken: Det er blitt sagt om meg at det er greit at Rune var med på festen, så blir vi fortalt etterpå hva som skjedde. O ja, ikke alltid en like trivelig oppgave, men sånn er det når mine glugger blå er så åpne, og vinen bare får dem enda mer … åpne. Nei ingenting slår tenåringer og tyveåringers partytid, vær viss om det. Og etterligninger …?  I rest my case.