NAVNET DU BÆRER

Knut Hamsun hadde ingen grunn til å være fornøyd med Amerikaoppholdet 1884, i en blandet årsaksrekke ble han kalt «Nut», som er amerikansk slang for en «skrue», mer brutalt en «gærning». Det kom selvsagt først og fremst av at de «over there» ikke greide lyden ‘knu» på noen god måte, men den følsomme og ustabile Hamsun var som kjent desperat etter å slå igjennom som forfatter. Amerika skapte som vi kan si denne sultne løven i ham.  På eksamenskontoret i Bergen, i dette intense øyeblikket mellom to flyavganger, opplevde også jeg en navnlig fornærmelse. Det var helt umulig å komme forbi. Jeg måtte stå opp for navnet mitt. Ja, hvilken betydning har navnet vi har fått i livet?

Knut Hamsun het Pedersen. Mange har fått den oppfatningen at hans navnskifte kanskje var et utslag av jåleri. Men jeg iler til Knuts forsvar her. Ved århundreskiftet var navnlovene gjenstand for stor forandring. La oss ta min oldefar som opprinnelig het Aanon Bertinus Olsen som eksempel. Han fikk nemlig helt plutselig patronymikon etter sin far Ludvig Olsen. Ved 1900-tall frøys man etternavnet så å si. Var du så uheldig å havne i Ole-fella, het du Olsen.

Oldefar burde imidlertid etter gamlemåten hett Aanon Ludvigsen, og hvorfor ikke? spurte min oldefar. Siste navnet Berg tok han fra moren som opprinnelig bar på «adressen» Berge, Berge gård på Flekkerøy. Med dette tillegget syntes min oldefar han var godt rustet til å møte unit’en som AL Berg. «Just call me Al». Ganske tøft spør du meg! Men han gjorde seg «hard to get», han forsvant jo «over there».

Så har vi Olsen. I stedet for å drukne i dette så alt for vanlige navnet oppdaget mange at de kunne kalle seg etter ett av de forskjellige stedene de hadde bodd en gang. Opprinnelig benyttet de seg av en sedvane siden 1700-tallet som prestene holdt på med. F. eks som - Karl Olsen Braastad - som det sto i ministerialbøkene, der siste leddet er en adresse rett og slett; akkurat der Karl Olsen befant seg da han ble konfirmert. Ble det skrevet ut attester beholdt dette navnet aktualitet. Men Karl bodde på Brovold som gift, og det var et navn han brukte, Karl Brovold. Etterkommerne av tre ekteskap splittet seg seinere i to leire: Brovold og Brosstad, min morsslekt. Ingen ble Braastad som straks gir totninger andre assosiasjoner (ala konjakk), og denne skrivemuligheten valgtes ikke. De fikk ikke lov. Ingen ville hete Olsen.

Men navnets betydning ligger også på det mer ubevisste plan. Ta den musikalitet navnet innebærer. I den rytmen et navn har. I hvilke toner bokstavene treffer. Navn har alltid denne kjæleeffekten, minnene fra barndommen, et kjærlighetsforhold, men også den tyranniske ertemuligheten, der navnets etterligningspotensiale utforskes. Hvordan Ståle blir til Ståkkerullemann, er et typisk eksempel på mobbing som har ført alt for vilt av sted. 

Alle navn har dessuten eldre betydninger, en opprinnelse, en historie. Bestemte klasser av navn er gjenstand for egne feiringer. Ikke så rart: Vi skal lyde dette navnet hele livet, straks det lyder, er man våken og parat, eller tenker Hva faen er det nå? Vi trenger å spekulere over dypet i det, som jeg med min rune, som tenker på vikingene, skriftspråket, stein innhoggingen, runer på trebiter, SMS og denne «hemmeligheten».

Men problemet som stakk meg var at mitt fulle navn Rune Arenfeldt Berg som det lød utover Vålerenga kjerke oktober 1955, var kraftig redusert til Rune Berg! (forkortelsen var verst) Dessuten ble jeg ikke klar over det før mitt offisielle liv var i ferd med å utfolde seg, så jeg følte meg dolket i ryggen. Sjokket jeg fikk da jeg oppdaget enda en Rune Berg var betydelig. Men det var ikke det at jeg lurte på om han hadde en søster som het Mona. Jeg begynte å undersøke årsakene til hvorfor Arenfeldt forsvant.

«Beskyttet navn», het årsaken. Navnlovene rundt århundreskiftet ga altså en praksis der folk ble fratatt navn de ikke kunne bevise de hadde en slekts eiendom til. Etter å ha lest loven grundig fant jeg imidlertid ut at frasen «tredje ledd» betød at jeg som sønn av Tore Arenfeldt, som sønn av Reimer Arenfeldt, hadde mitt på det tørre. Så ble jeg Rune Arenfeldt Berg igjen. Et navn du har kjempet for, skal du ikke kødde med. Spør Bob Dylan. Eller den svært æresskjelte Knut Hamsund, nei beklager Knut. Knut Hamsun ble Knut Hamsun, som Bob har glemt sitt opprinnelige. Det handler om full aksept av sitt egentlige navn. Klar for verden. Stå på jenter, dere som nekter å ta mannens navn. Men ikke lag for mange kanskje? Hva med rytmen? Hva med kjæleeffekten? Navnet betyr kanskje mer enn vi aner?