VELKOMMEN TIL KARDEMOMME

Tar jeg toget til Gran stasjon, går av på perrongen og vender meg i retning syd, ser jeg foruten den flotte stasjonsbygningen, tårnet til onkel Tobias, eller branntårnet i Gran sentrum. Landsbyene på Hadeland har faktisk dette snevet av Egner. Skal ikke si hva vi går over til; sjansen er dessuten stor for at Thorbjørn Egners bidrag til samfunnet er på hell, selv om Arbeiderpartiet holder fast ved en av reglene til politimester Bastian for landsbyen Kardemomme, og til tross for storsuksessen Dyreparken i Kristiansand. Det er nemlig avslørt at Egner har hentet sin inspirasjon i Marokko. Ja, det kan gå begge veier.

Jeg elsket Thorbjørn Egners naivistiske tegninger, og særlig var hans fantasi by Kardemomme til å spise opp. Politimester Bastian lærte meg å skrive ned alt om bursdager, rekorder i 60 meters sprint, ballkast og stille lengde, reiser med folkevogn i Danmark. Jeg gikk med en rynke i pannen, kan du gjenta det du sa? Alt ble fullbrakt den dagen jeg fikk skrivemaskin, men da hadde jeg egentlig skiftet over til en livslang begeistring for Tobiassen i tårnet.

Med det ærverdige skjegget og utsikten, var han barnas venn. At de ga ham en papegøye (fra Amerika) var ganske smart, den fungerte vel som en radio. Ikke at jeg ville modernisere Kardemomme, ikke at jeg er noen tilhenger av modernisering i det hele tatt, og det burde man tatt lærdom av, som det etter hvert ser ut, til og med på Hadeland. Men vi veit at Egner bodde, og likte seg på Hadeland. Han skrev historien «Da Per var ku» på Grindvoll, og foreviget stasjonen. Lenge så det ut til at Egners tegning skulle overleve selve stasjonen, men den ble reddet på privat initiativ.

Sosialiseringen av Kasper, Jesper og Jonatan var jo politimester Bastians ypperste verk, men sannelig hadde han god hjelp av en snill hustru, men overraskende nok av tante Sofie! En fantastisk figur som bærer blandingen av det moralske og opprørske, ja hun kunne godt vært hentet fra kvinnebevegelsen. Politimesteren og jeg forsto kanskje ikke verden like godt, vi rapporterte og noterte for ikke å miste oss selv. Kanskje var det de søte og hyggelige hustruene (min hustru var en «leke»hustru, som oftest søsteren min) som forsto hva vi ønsket – at vi ønsket mer enn vi fikk til …

Ja, det var disse utrolig late villstyringene Kasper, Jesper og Jonatan, dette rotet deres som alle barn var fristet av, men også avskrekket, i en røre som man aldri liksom forsto. Ja, hvorfor ble tante Sofie så begeistret for Kasper da han ble brannmann? Var han kanskje bare den verste banditten, som en slags Stalin? Hva blir tante Sofies indre beveggrunner da? Ja, for verken pølsemakeren eller trikkefører Syversen (som heldig nok alltid fant igjen trikken uansett hvor han hadde satt den), kunne passe for tante Sofie.

Jeg har vært i Marokko, og Egner var der i 1949 i byen Essaouira. Min gamle helt onkel Tobias har enten gått med på å la de muslimske imamene få benytte tårnet fem ganger pr dag til å synge, eller så er det noe som har skjedd med papegøyen (som kom fra Amerika)? Men jeg er kanskje så rolig av legning at jeg ikke ble forskrekka (noe ala Bastian henger igjen). Egners Kardemomme blir nemlig aldri muslimsk. Ikke en gang kristen, for er det noen som husker presten i Kardemomme?