DA MANNSROLLEN STO I EI DØR

Den myke mannen ble parodiert. Jeg som var et billøst svar, barnehageonkel, og en kløne praktisk, kunne kjenne meg en smule rammet. Dessuten kom hverdagens trivielle krav med sitt mas.  Man ønsket å ha badekar, så jeg målte opp, fikk kjøpt et badekar, men målene stemte ikke og der sto jeg, svettende og fortvilt, med et ubrukt badekar til salgs. Med tap. Min gamle sløydlærers lekse hadde prellet av kan du si. Det var snakk om at man kunne bygge ut i kjelleren. Man skulle slå ut en vegg. Man skulle skifte dør. Til den jobben trådte min far til. Kjente jeg at det svaiet?

Pappa og jeg tok egentlig litt farvel med hverandre der på idrettsbanen. Da jeg ikke fulgte opp og blei Bergjern junior, men mer og mer en musikklyttende, langhåret yngling, ble avstanden oss i mellom riktig stor. Men fatter’n kunne nærmest gå og surmule litt en periode han, for å komme sterkt tilbake. Glemmer aldri den gangen jeg spilte baksiden på Led Zeppelin III album. Han som kunne prestere en regelrett eksplosjon om jeg (som satt med øretelefoner på) holdt rytmen på et irriterende vis, sa etter at den vidunderlig vakre «That’s the way» tonet ut, «så vakkert da Rune!». Ja, han overrasket meg, og skulle med årene hente fram flere feminine sider hos seg selv, til stor glede i mor og fars livslange ekteskap. Men på 70-tallet var jeg både til bekymring, og en vandrende provokasjon.

Vi hadde definitivt hatt våres skjærmysler etter at jeg kom hjem fra Bergen. Fatter hadde hatt atskillig å utsette på meg (og med rette), men da jeg suverent hadde gjort suksess som barnehageonkel, ble han imponert. Dessuten hadde vel jeg som ingen annen møtt fatter hardt mot hardt, i en periode han og mor hadde sin ekteskapelige krise. Den gangen stilte jeg opp som mammas «ridder». Ja, vi slåss den gangen, og jeg viste ingen redsel. Han kunne jo ikke se annet enn en gryende Mann i meg, til tross for masken med langt hår, i barnehageonkelen osv.

Etterstadsletta sto fortsatt sterkt som alles base, det sted der farmors kjærlighet fantes og der «gutta», brødrene Berg kunne ta med seg sine kjære. Selv om det haltet veldig på den fronten. Begge brødrene ingeniørene skulle nemlig bli skilt. Men var det så lett da? het det fra den kanten. Til farmor kunne de komme uansett, i hvert fall så hun fikk se barnebarna. Fortsatt sto jeg i en særstilling hos farmor.

Det ble nemlig arrangert en lørdagshappening på Torggata bad formiddagen, som siden ble en tradisjon. Alle gutta fra bestefar Reimer, brødrene Tore, Arnulf og Sverre (med sine sønner Ketil og Øyvind), samt undertegnede med eldstemann Kristoffer (fire generasjoner!) ga seg bassenglivet i vold, med en innlagt halvliter på Roxy før retur Etterstadsletta med farmors lørdagsmat; nystekte karbonader, stekt løk, laksesnabber, digre brødblingser med melk til drikke.

Til og med brødrenes eget tippe/poker selskap «Stardust» med bestefar som generalsekretær, fikk jeg inngangspass til. Jeg fikk nyte alt patriarkatet kunne ha av særordninger. Jeg kunne kjenne at det varmet skikkelig, at jeg ble tatt på alvor. Mens jeg hele tiden lurte på hvem som hadde snakket meg inn. Hvem blant bestefar, Tore, Arnulf og Sverre? Var det farmor?

Uansett sto fatter og jeg og strevet med å sette inn ny dør til leiligheten på Veitvet. Det var godt med hjelp, men jeg visste jo at vi var begge like usikre ovenfor oppgaven. Dørens ramme skulle vatres. Den skulle kiles, og festes etter alle kunstens regler. Det kunne nemlig fortsatt forekomme at Astrid i fullt sinne ville slenge den noe alvorlig igjen. Døra måtte for all del kunne tåle dette. Jeg så det for meg hvordan døra plutselig gikk fra hverandre, og at det ville være vår feil.

Det svaiet skikkelig! Det ser jeg nå. Ikke sånn sett at døra ble noen dårlig dør, døra ble tvert i mot en usedvanlig stødig dør, vi overgikk oss selv. Den står der for alt jeg vet den dag i dag. Men for far og sønn svaiet det. Vi tok oss sammen begge to, med våre eksplosiver innabords. Vår uhelbredelige manndom. Rent billedmessig forteller historien om en urolig framtid. Vi arbeidet med ei dør. Ei dør som skulle brukes …